Lysakerelva « I det fri

Lysakerelva

Lyst til å ta en langtur i skogen uten å forlate byen? Det er bare én av mange grunner til å ta turen langs Lysakerelva.

145 meter over havet ligger Bogstadvannet. Herfra er det ca. 8 kilometer til Lysaker hvis man følger Lysakerelva. Her starter også vår tur. Det er enkelt å komme seg til Bogstad med kollektivtransport, for tiden med buss 32 til Bogstad camping.

Fra Bogstad camping følger vi Ankerveien rett vest, til vi treffer Lysakerelva. Her går vi inn i skogen, og kun unntaksvis forlater vi den før vi treffer fjorden noen timer senere. Det er rart å tenke på at vi underveis skal krysse både Norges mest trafikkerte vei, jernbane og flere T-banelinjer.

Lysakerelva har spilt en viktig rolle opp igjennom historien. Langs elva finner vi mange rester av demninger, møller og fabrikker som vitner om perioder hvor elva spilte en viktigere rolle enn hva den gjør i dag. Underveis står det mange skilt som forteller om aktivitetene langs elva. Alt fra produksjon av strøm til tekstiler og spiker og maling av korn finner man rester av langs de mange små dammene nedover elva.

Både stien og terrenget veksler veldig. Noen steder renner elva bredt og det er brede stier langs breddene, hvor man kan gå helt nedtil. Flere steder er det også dammer og badeplasser, og selv midt på en vanlig torsdag i juni finner vi folk som har brettet ut håndklærne og tar seg en dukkert.

Andre steder forsvinner elva langt under oss. Enkelte steder går det nærmest loddrett ned. Vi anslår høyden til å være kanskje 30-40 meter fra den smale stien langs kanten på toppen og ned i bunnen.

Stedvis klorer også stien seg fast langs hyller i skråningene ned mot elva. Stien er uegnet for sykkel, men er lettgått til fots.

Stien er rimelig velholdt, til tross for at skiltingen stedvis er dårlig. Lysakerelva markerer kommune- og fylkesgrensen mellom Oslo på den ene siden og Bærum i Akershus på den andre. Inntrykket er at Bærum har skiltet godt, mens Oslo ikke har skiltet i det hele tatt. Til tross for at vi føler at vi er på tur i skogen, har vi allikevel bebyggelsen tett på. Ett sted på Oslo-siden er skiltingen så dårlig at vi tar feil sti og må gjennom en privat hage for å komme oss videre.

Skilting på Bærum-siden

Merking på Oslo-siden

Høyre? Venstre?

Fra Bogstad bærer det raskt ned i den tette løvskogen. Selv på en varm solskinnsdag er det deilig og svalt å gå under trærne langs elva. Noen steder er det tettere enn andre, og det hele minner veldig om en dansk «bøgeskov». Andre steder dominerer grantrærne. De står ikke tett, men de er store både i omkrets og høyde.

Til tross for at vi i snitt skal nedover, er det også i denne retningen skikkelige motbakker å bryne seg på. I hvert fall hvis man som oss har noe tungt på ryggen. Dessuten er det en varm sommerdag og det regnet i går, så lufta er skikkelig fuktig.

Flere steder møter man små gangbruer over elva. Disse er fine for å få et inntrykk av hvordan elva egentlig ser ut nede i elvejuvet. Fra bruene har man flere steder fin utsikt til noen av de mange, små fossene og strykene man finner i Lysakerelva.

Når vi nærmer oss fjorden blir også sporene etter byen flere og i det vi passerer Lilleaker forlater vi skogen for godt. Herfra er det asfaltjungelen som tar oss ut til fjorden. Et av de mer imponerende synene finner vi også her i sør, hvor Granfoss kaster seg 13 meter ned, rett før de siste svingene ut i fjorden. Det er rart å tenke på at vi ofte kjører gjennom Granfoss-tunnelen som nettopp går rett under Granfoss.

I det vi nærmer oss Lysaker klarer vi heldigvis å unngå fristelsen for å hoppe rett på toget. Når vi først har gått så langt så skal vi se fjorden og lukte saltvann. E18 har den siste tiden vært Norges mest omtalte vei, nå forsøker vi å finne en måte å omgå den på. Det er heldigvis lett å krysse under både jernbane og vei, og vår tur ender der hurtigbåten legger til kai. Vi føler oss litt malplassert i vrimmelen av kontorkledde mennesker som skal hjem fra jobb, mens vi skal hjem fra tur.