Det er søndag. Jeg står i raggsokker, pysjbukse og hettegenser og titter ut stuevinduet med en kaffekopp i hånda. Ute henger tåka tjukk nedover trærne. Der jeg normalt ser Marka, ser jeg nå kun en grå vegg. Det spraker i peisen. Regnet trommer mot vinduene. For et møkkavær.
Men møkkaværet er ingen hindring for å komme seg ut. Tvert imot. Hvis godværsdager er det eneste som lokker en ut, blir det sørgelig få dager utendørs i et land som Norge. Møkkaværet har en stor verdi i seg selv.
Jeg trekker på meg en tynn ulltrøye og en langermet fleece-jakke. Drar på tykke sokker. Skalltøyet og lua kommer på. Snører på meg støvlene. Kameraet over skulderen. Jeg er klar for møkkaværet. Så lenge man holder varmen spiller det ingen rolle om man blir våt.
Regnet har nesten gitt seg idet jeg går ut døra.
Visste du at mose kan holde opptil syv ganger mer C02 enn trær?
Turistforeningen rydder og merker stier for deg. Eller du kan følge dine egne.
Tåka setter stemningen.
Selfie.
Det er vått, det er gjørmete, men hva gjør vel det når man er tørr og varm på beina?
Det er fortsatt mulig å få seg en neve blåbær.
Publisert 02.11.14
Liker du det vi skriver? Hold deg oppdatert ved å følge oss på disse nettstedene eller få nye artikler på e-post.
© 2024 Anne Siri og Martin Koksrud Bekkelund
